[spørsmål fra elever i videregående skole] [spørsmål fra lærlinger] [mer om dine rettigheter som lærling]

Spørsmål fra lærlinger

 

Hvem har ansvaret for meg som lærling? Og hva gjør jeg dersom jeg ikke synes ting fungerer som de skal på arbeidsplassen?

Virksomhetens ledelse må kjenne til opplæringen og rammene for fagopplæringen. Ansvarsfordeling og frigjøring av tid til å ta seg av lærlingene, er en lederoppgave. I tillegg til bedriftens ledelse, så er det tre personer i virksomheten som har et særskilt ansvar for deg som lærling:
Faglig leder skal være en faglig kvalifisert person som har ansvaret for, og tilsynet med, opplæringen din. Faglig leder kan gi andre personer ansvar for instruksjon, oppfølging og veiledning i det daglige arbeidet.
Instruktøren er den som har det daglige ansvaret for deg. Det er instruktøren som i praksis står for opplæringen og veiledningen.
Tilsynsrepresentanten / representanten for de ansatte ser til at du får den opplæringen du har krav på, og at opplæringsforholdene er tilfredsstillende. Tilsynsrepresentanten har ikke det daglige ansvaret, men må inneha kunnskap om gjeldende krav og rammer for opplæringen. Dersom du opplever at ting ikke fungerer som de skal på arbeidsplassen, eller at du ikke får det du har krav på, er det derfor tilsynsrepresentanten du skal gå til. Han eller hun kan så evt. drive saken videre for deg. Dersom du lurer på hvem dette er, så skal navnet på vedkommende stå på lærekontrakten din i feltet "Representant for de ansatte".
Du kan selvfølgelig når som helst også kontakte lærlingombudet i tilfelle spørsmål eller dersom du føler at du ikke får den oppfølgingen du skal ha.

Hvordan finner jeg tak i andre lærlinger? Finnes det noe eget lærlingenettverk?

De fleste opplæringskontorene arrangerer minst en lærlingesamling i året. Det oppfordres også gjerne til at alle lærlinger på samme fag benytter lærlingesamlingene til å danne egne lærlingeforum, som holder kontakten resten av lærlingetiden. I tillegg arrangerer fylkeskommunen regionvise samlinger for alle lærlinger.
Alle disse stedene er nyttige møtepunkter å knytte kontakter med andre lærlinger på. I tillegg har Fagenhet for videregående opplæring (FVO) egne oversikter over alle lærlinger som har skrevet kontrakt. Du kan evt. be FVO om innsyn i denne oversikten (det er opp til FVO om du får dette).

Hva er egentlig opplæringskontoret, Fagenhet for videregående opplæring og yrkesopplæringsnemnda?

Det er 33 opplæringskontor i Sør-Trøndelag, og disse drives av medlemsbedriftene som er knyttet til kontoret. Opplæringskontoret har det primære oppfølgingsansvaret overfor deg utenfor bedriften. I tillegg er det i dag omlag 450 godkjente lærebedrifter som ikke er knyttet til noe opplæringskontor.
Det er bare én Fagenhet for videregående opplæring (FVO) i Sør-Trøndelag, og de holder til på fylkeshuset i Trondheim. FVO er en enhet i Sør-Trøndelag fylkeskommune, og har koordinerende og overordnet ansvar for alle lærlinger i Sør-Trøndelag. Det er FVO som mottar alle lærlingekontrakter, og FVO er også sekretariat for yrkesopplæringsnemnda.
Yrkesopplæringsnemnda er et styre sammensatt av to representanter fra NHO (arbeidsgiverorganisasjonen), to fra LO (arbeidstakerorganisasjonen, altså på sett og vis deg), to fylkespolitikere og en lærling. Yrkesopplæringsnemnda har om lag seks møter i året.

[Mer om dette på vilbli.no]

Finnes det noen lover og regler som bestemmer hva jeg som lærling har krav på?

Ja. Arbeidsgiver og opplæringskontor må rette seg etter de bestemmelser som står i opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. Du finner en egen side om dine rettigheter som lærling her. Lenker til aktuelle lovverk og ressurser ligger her.

Mer om rettigheter og plikter på vilbli.no: [Dine rettigheter og plikter] [Lærebedriftens rettigheter og plikter]

Spørsmål fra elever på videregående skole

Finnes det noen lover og regler som bestemmer hva jeg som elev har krav på?

Ja. Det aller meste er regulert gjennom opplæringsloven med forskrifter. Du finner de enkelte deler av denne loven under lenker/ressurser.
I 2003 fikk denne loven tom. et eget kapittel som regulerer elevenes arbeidsmiljø (kapittel 9a). Denne omhandler både fysiske forhold (f.eks. god luft, god belysning og behagelig temperatur) og psykososiale forhold (f.eks. trygghet i forhold til medelever og lærere, opplevelse av mestring i skolehverdagen, simpelthen det at det skal være greit å være på skolen). Du finner en veldig lettforståelig veileder til denne loven her (PDF - genialt til utskrift). Du kan også lese en egen gjennomgang av hva denne loven betyr for deg i praksis, her.

Hvordan klage på de fysiske forholdene (f.eks. inneluften, skolebygget, renhold etc) på skolen? Eller på de psykososiale forholdene (f.eks. mobbing)?

Alle slike klager går under opplæringsloven §9a, "elevenes arbeidsmiljølov". For slike klager gir loven bl.a. følgende krav: Du har krav på å få et svar når du klager - skolen er forpliktet til å utrede og gjøre et vedtak som skal besvare det du klager på - saken er ikke avsluttet før problemet er løst.

1. Begynn alltid nederst i systemet! Dersom du føler at det er mulig, si fra til kontaktlæreren din, rådgiver, avdelingsleder eller evt rektor. Gå gjerne via klassens tillitsvalgte.
2. Dersom dette ikke fungerer for deg, eller du har sagt fra uten at noenting blir gjort, bli skriftlig! Skolen er forpliktet på forvaltningsloven, som regulerer akkurat hvordan den skal forholde seg til din klage. I tillegg er skolen forpliktet til å hjelpe deg med å klage (for eksempel ved å gi deg klageskjema dersom dette finnes)! Det første du uansett gjør nå, er å skrive en beklagelse. Eksempel på en beklagelse (fysisk skolemiljø): Det er alt for dårlig luft i musikkrommet. Vi i klassen har flere ganger bedt om å få lov til å lufte før timene, men læreren sier nei fordi hun synes det blir for kaldt. Vi klarer ikke å konsentrere oss med så dårlig luft, noe som går utover karakterene.
3. Lever beklagelsen på kontoret / rektor / noen i ledelsen
   • Hvis klagen ikke gjelder et tema som berøres av elevenes arbeidsmiljølov / opplæringsloven §9a (dvs at den ikke har noe med medelever, lærere, fysiske eller psykosiale forhold å gjøre), er videre saksbehandling opp til rektor. Du kan evt ta muntlig kontakt med fylkesmannen dersom en opplever at forholdet ikke blir tatt alvorlig. De aller fleste saker det er relevant å klage på for elever, går imidlertid under opplæringsloven §9a - se neste punkt.
4. Rektor skal i utgangspunktet gjøre et vedtak umiddelbart. Dersom det tar tid å gjøre vedtaket grunnet tidkrevende utredning, skal du orienteres om dette og gis en begrunnelse. Dersom du ikke har hørt noe innen 14 dager, kan du selv videresende klagen til fylkesmannen, med påtegning om at rektor har gjort et vedtak om ikke å gjøre noe vedtak. Saksbehandlingstid hos fylkesmannen er maks en måned, men vanligvis mye kortere. I presserende saker kan saksbehandlingen være på ned til tre dager. Fylkesmannen vil enten fatte et vedtak selv, som så blir bindende for skolen, eller pålegge skolen å fatte et vedtak.
5. Dersom rektor gjør et vedtak som du ikke er fornøyd med, kan du klage på vedtaket til rektor. Rektor skal i så fall vurdere saken umiddelbart, og videresende saken til fylkesmannen dersom rektor ikke gjør nytt vedtak til din fordel.
6. Saksbehandlingstid hos fylkesmannen er også nå maks en måned, men vanligvis mye kortere. I presserende saker kan saksbehandlingen være på ned til tre dager. Fylkesmannen vil enten selv fatte et vedtak, eller pålegge rektor å fatte et nytt vedtak.

Se forøvrig Utdanningsdirektoratets egen veiledning her

Husk at elevombudet kan kontaktes på et hvilket som helst stadium av prosessen, gjerne også dersom du fortsatt er på punkt 1. Målet er jo å få løst problemet så tidlig på lista som mulig, og ombudet hjelper deg gjerne underveis :-)

Hvordan klage på opplæringen eller på en lærer?

Dersom du ønsker å klage på selve opplæringen eller en lærer, så har fylkeskommunen egne rutiner for hvordan dette gjøres. Disse rutinene er selvfølgelig også forpliktende for skolen, og sier en god del om den behandling du eller dere har krav på ved en slik klage. Kort oppsummert sier rutinene at du alltid først skal prøve å løse saken på så lavt nivå som mulig, og at du har krav på at klagen din blir behandlet og tatt på alvor. Du har også krav på et svar på hva skolen vil gjøre for å løse opp i problemene. Les retningslinjene i sin helhet her! Trenger du hjelp? Kontakt elev- og lærlingombudet.

Ellers så har rutinene for klager på opplæringen mye til felles med de lovbestemte rutinene for klager på det fysiske eller psykososiale miljøet (opplæringsloven §9a, se over). I de fleste tilfeller vil en klage på opplæringen også kunne regnes som en klage under §9a, da §9a også omhandler elevenes læringsmiljø.

Hvordan klage på karakterene?

• Du kan klage på standpunktkarakter, eksamenskarakter, vedtak om ikke å sette standpunktkarakter, og karakter i orden og adferd.
• Klagen skal inneholde navn, kontaktinformasjon til deg, hvilket fag eller eksamen (og dato) du klager på, en begrunnelse for klagen (gjelder ikke klage på skriftlig eksamen), samt dato og din underskrift. Klagen sendes din skole.
• Når du klager på karakter, husk da at endring av karakter kan skje i både positiv og negativ retning.
• Dersom du klager på ikke-skriftlig eksamen, husk at det bare kan klages på formelle feil som kan ha noe å si for resultatet. Det er ved klage på for eksempel en muntlig eksamen altså ingen vits i å hevde at du synes du kunne stoffet bedre enn det karakteren tyder på, da ingen kan gå inn og etterprøve dette.
• Ved klage på standpunktkarakter, kan klageinstansen bare ta stilling til om gjeldende forutsetninger for karaktersetting er blitt fulgt. Klageinstansen har ikke bakgrunn for å vurdere om du har fått en riktig eller rettferdig karakter i forhold til innsatsen din i faget, og slike klager blir derfor alltid avvist.
• Klagefristen er 10 dager og gjelder fra det tidspunkt klager er gjort kjent med karakteren sin, eller burde ha gjort seg kjent med den.
• Du kan også innenfor klagefristen kreve begrunnelse for den karakteren som er satt. Dersom du krever slik begrunnelse, regnes tidagers klagerfrist fra den dagen begrunnelsen er mottatt.
• Skolen sender klagen din til klageinstansen etter at rektor og faglærer (evt sensorene ved muntlig eksamen) har skrevet sine uttalelser. Du har rett til å få se disse uttalelsene og til å skrive dine kommentarer til dem før saken sendes til klageinstansen.
• For mer informasjon om klageretten og behandling av slike klager, snakk med din lærer eller rådgiver på skolen. Du finner ellers de komplette reglene for klage på vurdering i Forskrift til Opplæringsloven Kapittel 5.
• Det er alltid greit å snakke med faglærer før du sender en skriftlig klage.

Hva innebærer alt pratet om "elevmedbestemmelse", og hva er det egentlig jeg kan være med og bestemme over?

Skolen skal ha et system som sikrer at du får være med å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen din. Begrepet "system" stiller krav om at skolen ikke bare kan la det være opp til enkeltlærere, men må kunne dokumentere ulike tiltak. Du skal dessuten få en opplæring i hvordan du kan være med å planlegge, gjennomføre og vurdere.

Noen konkrete eksempler på hva du kan være med og bestemme:
1) Arbeidsformer: Skolereglementet gir deg en rett til å være med å bestemme om du skal ha prosjektarbeid, tavleundervisning, storyline, framføring eller andre arbeidsformer.
2) Prøver: Du skal være med å bestemme hvor mange prøver du skal ha, hva disse prøvene skal vurdere og hvordan prøvene skal legges opp.
3: Læreverk: Det gir deg også en rett til å velge hvilket lærestoff du vil bruke for å oppnå læreplanmålene - dvs. rett til fritt valg av læreverk.

Skolereglementet gir deg også en plikt til å avtale hvordan opplæringen din skal være. Det vil si at du og læreren din må være enige om hvordan opplæringen skal gjennomføres og vurderes - det holder derfor ikke at du tar i mot et ferdig utformet læringsopplegg. For å få dette til er skolene avhengig av at du er med å sier i fra om hva som er den beste opplæringen for deg. Som elev i den videregående skolen har du krav på en opplæring som er tilpasset deg som enkeltidivid. Poenget med dette er å ta hensyn til at alle elever er forskjellige.

En viktig forutsetning for å kunne være med på planlegging, gjennomføring og vurdering av egen opplæring, er å kjenne til læreplanen for hvert enkelt fag. Læreplanene finner du her!

Noe du ikke finner svar på her? Kontakt elev- og lærlingombudet!