Du har rett på opplæring i forhold til læreplanen i faget ditt. Du skal ikke jobbe alene over lengre tid, spesielt ikke i det første året som lærling. Du har også rett på jevnlige tilbakemeldinger fra veilederen din, som forteller deg hvordan du ligger an i forhold til læreplanen, og hvordan du skal jobbe for å bli bedre.

Det er veldig viktig å si fra så tidlig som mulig hvis du føler at opplæringen ikke er god nok. Da er det mye enklere å finne en løsning som er god for deg. Snakk med veilederen din, faglig leder eller med opplæringskontoret. Du kan få hjelp av elev- og lærlingombudet til å ta opp saken din hvis du er usikker på hvordan du skal gå frem.

Nei, det har ikke læreren lov til å gjøre. Skriftlige prøver kan bare ligge til grunn for vurderinger i skriftlig, mens muntlige vurderingssituasjoner skal ligge til grunn for vurderinger i muntlig.

Dette er egentlig ganske logisk, men det er fremdeles en del lærere som praktiserer såkalt "skriftlig-muntlig prøve". Dette ble brukt ganske mye for noen år siden, men er altså ikke lov nå. Hvis læreren din gjør dette, si fra på en saklig og ryddig måte, og hvis ikke læreren tror på deg, be elevrådet om å ta det opp med rektor.

Som lærling er du både arbeidstaker i bedriften, og en slags elev, med rett til opplæring i bedrift. Det vil si at du har de samme rettigheter og plikter som en vanlig ansatt har, pluss noen ekstra knyttet til retten til god opplæring. Hovedforskjellen er likevel at du har rett til skoleplass, men du har ikke rett til læreplass. Det vil si at dersom du ikke følger dine plikter som arbeidstaker, så kan du miste læreplassen din.

Derfor er det viktig at du setter deg inn i hvilke plikter du har. Spør på arbeidsplassen hvis du er usikker, eller ta kontakt med elev- og lærlingombudet. Noen av de viktigste pliktene er:

• si fra hvis du blir forsinket på jobb eller er syk
• møt presis på jobb når arbeidsdagen starter
• følg arbeidsplassens reglement og rutiner
• vis interesse og initiativ for arbeidet du skal gjøre

Bedriften har på sin side plikt til å gi deg god opplæring, med gode tilbakemeldinger, veiledning og variasjon i arbeidet. Hvis det er noe på jobben du mistrives med, eller hvis opplæringen ikke er god nok, si fra så tidlig som mulig. Veileder på jobben, faglig leder eller daglig leder kan i de aller fleste tilfeller ordne opp, og sørge for at situasjonen blir bedre. Du kan også kontakte elev- og lærlingombudet for råd og hjelp i alle saker.

Et opplæringskontor har ansvaret for opplæringen til lærlingene som jobber i opplæringskontorets medlemsbedrifter. Som lærling vil du møte representanter for opplæringskontoret regelmessig i løpet av læretida, og du kan ta opp saker og spørsmål knyttet til opplæringen med dem.

De fleste lærebedrifter i Sør-Trøndelag er knyttet til et opplæringskontor. Bare 20% av lærekontraktene som inngås er med selvstendige bedrifter. Bedriftene velger ofte å bli med i et opplæringskontor for å få hjelp til å oppfylle kravene som stilles til opplæring i bedrift. Som lærling betyr det at du har en ekstra person å snakke med hvis du har spørsmål eller saker du ønsker å ta opp.

Hvis du har en konflikt med en enkeltperson, så bør du prøve å ta opp saken direkte med han eller henne først. Hvis det ikke går, eller hvis problemet er mer generelt, så kan du snakke med verneombudet eller daglig leder. Hvis du ønsker konkrete råd i din situasjon, ta kontakt med elev- og lærlingombudet.

Det er alltid best å løse sakene på lavest mulige nivå, derfor anbefaler ombudet å snakke direkte med den det gjelder først. Verneombudet har et ansvar for arbeidsmiljøet på jobb, enten det gjelder det fysiske eller det som går på trivsel og det psykososiale miljøet. Daglig leder har et overordnet ansvar som arbeidsgiver til å iverksette tiltak som er nødvendige for å forebygge og håndtere mobbing, trakassering eller annen dårlig oppførsel på arbeidsplassen.

• Du har rett på god underveisvurdering - konstruktive tilbakemeldinger i løpet av arbeidsdagen som du lærer noe av, og en strukturert samtale minst en gang i halvåret.
• Du skal ikke gå alene på jobben over lang tid. Som lærling har du rett på veiledning når du trenger det.
• De fleste lærebedrifter er med i et opplæringskontor. De har ansvaret for opplæringen til lærlingene, og du kan ta kontakt med dem hvis du har spørsmål eller er misfornøyd med den opplæringa du får i bedriften.
• Du skal kjenne til læreplanen og kompetansemålene for faget ditt, og få opplæring etter denne planen.
• Du skal ha varierte arbeidsoppgaver, knyttet til kompetansemålene for faget.

Ta kontakt med veilederen din så raskt som mulig, og forklar hva det er du er misfornøyd med. Det viktigste du kan gjøre for å få bedre opplæring er å si fra. Hvis du ikke ønsker å ta det opp med veileder, ta kontakt med faglig leder eller daglig leder ved bedriften.

De fleste saker er enklere å gjøre noe med jo tidligere du tar det opp. Det er også lurt å begynne med å ta opp saker internt i bedriften, og involvere andre, slik som opplæringskontor eller fylkeskommunen, hvis ting ikke løser seg internt. Hvis du ønsker råd eller hjelp, ta kontakt med elev- og lærlingombudet!

• Som lærling regnes 50% av tiden som opplæring, og 50% av tiden som verdiskaping. Du får bare betalt for tiden som går til verdiskaping, og det er derfor lærlinger skal tjene en fagarbeiders årslønn på de to årene man går som lærling.
• Som lærling har du rett til permisjon hvis du blir mor eller far mens du er lærling. Du kan få penger fra Lånekassen, gjennom noe som heter foreldrestipend.
• Du kan også bruke sykemelding som en vanlig arbeidstaker hvis du blir syk. Du har rett på lønn mens du er sykemeldt, bare husk å si fra til arbeidsgiver første dag du er borte fra jobb.
• Du skal ha både lærekontrakt og arbeidskontrakt som lærling. Lærekontrakten sier noe om hva slags opplæring du skal ha, arbeidskontrakten inneholder bestemmelser om lønn, arbeidstid og lignende.

Elevrådet er elevenes verktøy for medbestemmelse og innflytelse på sin egen skole. Elevrådet har direkte kontakt med skolens ledelse, og sørger for at elevenes meninger om skolen og opplæringen kommer frem. Elevrådet har et særlig ansvar for læringsmiljøet og arbeidsforholdene til elevene.

Elevrådet kan også bestemme at det skal holdes allmøte for alle elevene ved skolen. Allmøte kan brukes når elevrådet ønsker at elevene skal si sin mening om saker som er spesielt viktig for elevene ved skolen. Det skal også holdes allmøte hvis en femtedel av elevene ved skolen ønsker det. Elevrådet er bundet av vedtakene som gjøres på et allmøte.

• Du har rett på underveisvurdering hele tiden - faglige tilbakemeldinger på det du gjør, og informasjon om hvordan du skal jobbe videre.
• Underveisvurdering skal være individuell og personlig - felles tilbakemeldinger til en hel gruppe er ikke god underveisvurdering.
• Standpunktkarakteren skal aldri være et gjennomsnitt av prøvekarakterene gjennom skoleåret.
• Du skal varsles hvis du står i fare for å få nedsatt ordens- eller oppførselskarakter, eller hvis du står i fare for ikke å få standpunktkarakter i ett eller flere fag. Varslet skal gis i så god tid at du har mulighet til å forbedre deg.

Det er store forskjeller på hvor mye enkelte prøver teller på standpunktkarakteren. Normalt kan ikke standpunkt settes på grunnlag av en enkelt prøve, fordi læreren må ha et bredt vurderingsgrunnlag. Det betyr både at du skal vurderes på flere ulike måter, og at du skal vurderes i de fleste kompetansemålene i faget.

Når gamle prøver tas med i vurderingsgrunnlaget, må læreren også se på din faglige utvikling siden prøven ble tatt. Hvis du for eksempel fikk karakteren 3 på en stor prøve før jul, men viser en positiv faglig utvikling frem mot sommeren, så er ikke det til hinder for at du kan få en bedre standpunktkarakter.

Nei, det er ikke lov. Fagkarakteren skal bare vise hva du faktisk kan i faget når karakteren settes. Hvis du har mye fravær, så kan du risikere å ikke få karakter i faget i det hele tatt, og det kan føre til nedsatt ordens- eller oppførselskarakter.

Reglene for hvordan standpunkt skal settes er veldig tydelige når det gjelder dette. Det som påvirker ordens- og oppførselskarakteren skal ikke telle når lærerne vurderer hvilken karakter du skal ha i fagene. Hvis læreren har et godt nok grunnlag til å sette karakter, så skal ikke fravær i seg selv trekke karakteren ned.

• Du har rett til bli hørt i alle saker som har med opplæringen din å gjøre. Skolen og den enkelte lærer skal legge til rette for at dette skjer i praksis.
• Elevmedvirkning skal skje på mange forskjellige områder: i elevrådet, i skolemiljøutvalg, i klassen, og for hver enkelt elev.
• I elevrådet og i skolens forskjellige utvalg handler elevmedvirkning om at elevene skal være representert, og at dere blir lyttet til når dere forteller hva elevene mener.
• I klassen handler elevmedvirkning blant annet om at dere sier fra til læreren hvordan dere lærer best, og hvordan dere ønsker å bli vurdert, slik at dere får vist hva dere kan. Skoleåret bør planlegges slik at alle elevene får oppleve at læreren bruker en læringsform som passer for dem.

Alle elever har rett til å gå på en skole som er fri for mobbing. Hvis du vet om eller har mistanke om at noen blir mobbet, så må du si fra til en av de ansatte på skolen med en gang. Rektor er ansvarlig for elevenes læringsmiljø, og har plikt til å stoppe all mobbing.

For at alle skal oppleve en mobbefri skole, så er det veldig viktig at alle elever sier ifra når man vet om eller har mistanke om at noen blir mobbet. Alle ansatte har plikt til å si fra videre til rektor når de får vite om slike ting. Vi vet i dag mye om hvordan man kan stoppe mobbing, men hvis ikke lærerne eller rektor vet om mobbingen, kan de heller ikke gjøre noe for å stoppe den.

Alle videregående skoler i Sør-Trøndelag skal ha en handlingsplan mot mobbing. Under ser du et eksempel på hvordan en slik plan kan se ut.

Ja, du har de samme rettighetene som lærling som en hvilken som helst annen arbeidstaker i bedriften. Når du jobber mer enn det som er vanlig arbeidstid, så skal du ha overtidsbetaling.

Hva som er vanlig arbeidstid for deg, finner du i arbeidsavtalen din. Det tillegget du får for de timene du jobber overtid skal være minimum 40% av lønnen din, og bør beregnes ut fra full lønn for en ufaglært arbeider, og ikke ut fra lærlinglønn.

• Alle elever har rett til et godt læringsmiljø på skolen, slik at det blir enklere å lære det dere skal.
• Alle som jobber i skolen har et ansvar for å hindre at du blir utsatt for noe krenkende, og å gripe inn og stoppe mobbing, vold, diskriminering eller rasisme når de får vite om det.
• Elevrådet har drøftingsrett med rektor i alle slike saker, og kan ta opp konkrete saker knyttet til læringsmiljøet og be om at rektor gjør noe med det.
• Du kan forvente et skriftlig svar fra skolens ledelse innen 2 uker når du klager eller ber om at skolen gjennomfører tiltak for å forbedre læringsmiljøet.

Si fra til rektor. Alle elever har rett på et godt læringsmiljø. Det vil si at forholdene skal legges til rette slik at dere lærer best mulig. Det finnes detaljerte regler på hvordan temperatur og inneklima skal være, og dette må skolene følge. Innetemperaturen skal for eksempel være mellom 19 og 26 grader.

Det er også greit å huske på at vi opplever varme og kulde forskjellig. Noen fryser selv om det er over 23 grader i et rom, mens andre synes det er veldig varmt. Derfor bør det være et termometer i alle undervisningsrom, slik at dere lett kan sjekke temperaturen. Hvis det er for kaldt (eller for varmt) i klasserommet, så må skolen gjøre noe med dette. Dette kan for eksempel være å skru opp ovnene eller flytte dere til et annet rom.

Nei, dere har krav på variasjon i undervisningen. Hver enkelt elev skal få tilpasset opplæring, og varierte arbeidsformer er nødvendig for å få det til. Be læreren om litt tid til å snakke om hvordan dere lærer best, slik at læreren kan gi dere best mulig undervisning.

Alle mennesker er forskjellige, og vi lærer på mange forskjellige måter. Noen synes tavleundervisning er helt topp, andre lærer best av å gjøre en kjedelig historietekst om til et spennende dramastykke. Ikke vær redd for å si hvordan du lærer best, selv om det ikke er så mange andre som er enige med deg. Du har også krav på tilpasset opplæring! Det finnes veldig mange ulike læringsformer, og ombudet har samlet info om mange av disse i skoledagboka. Her er eksempler på noen av disse:

• Debatt
• Prosjektarbeid
• Rollespill/teater
• Fordypningsoppgaver
• Elevundervisning

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.

Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.

Sed ut perspiciatis unde omnis iste natus error sit voluptatem accusantium doloremque laudantium, totam rem aperiam, eaque ipsa quae ab illo inventore veritatis et quasi architecto beatae vitae dicta sunt explicabo. Nemo enim ipsam voluptatem quia voluptas sit aspernatur aut odit aut fugit, sed quia consequuntur magni dolores eos qui ratione voluptatem sequi nesciunt. Neque porro quisquam est, qui dolorem ipsum quia dolor sit amet, consectetur, adipisci velit, sed quia non numquam eius modi tempora incidunt ut labore et dolore magnam aliquam quaerat voluptatem. Ut enim ad minima veniam, quis nostrum exercitationem ullam corporis suscipit laboriosam, nisi ut aliquid ex ea commodi consequatur? Quis autem vel eum iure reprehenderit qui in ea voluptate velit esse quam nihil molestiae consequatur, vel illum qui dolorem eum fugiat quo voluptas nulla pariatur?

Ja. Arbeidsgiver og opplæringskontor må rette seg etter de bestemmelser som står i opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. Du har de samme rettighetene som de andre arbeidstakerne i bedriften, i tillegg til at du har rett på opplæring.

De fleste opplæringskontorene arrangerer minst en lærlingsamling i året. Det oppfordres også gjerne til at alle lærlinger på samme fag benytter lærlingsamlingene til å danne egne lærlingforum, som holder kontakten resten av lærlingtiden. I tillegg arrangerer fylkeskommunen årlige samlinger for alle lærlinger som ikke er tilknyttet et opplæringskontor.

Alle disse stedene er nyttige møtepunkter å knytte kontakter med andre lærlinger på. I tillegg har Fagenhet for videregående opplæring (FVO) egne oversikter over alle lærlinger som har skrevet kontrakt. Du kan evt. be FVO om innsyn i denne oversikten (det er opp til FVO om du får dette).

De fleste opplæringskontorene arrangerer minst en lærlingsamling i året. Det oppfordres også gjerne til at alle lærlinger på samme fag benytter lærlingsamlingene til å danne egne lærlingforum, som holder kontakten resten av lærlingtiden. I tillegg arrangerer fylkeskommunen regionvise samlinger for alle lærlinger.

Alle disse stedene er nyttige møtepunkter å knytte kontakter med andre lærlinger på. I tillegg har Fagenhet for videregående opplæring (FVO) egne oversikter over alle lærlinger som har skrevet kontrakt. Du kan evt. be FVO om innsyn i denne oversikten (det er opp til FVO om du får dette).

Hallo!

Du har som elev rett til medbestemmelse i alt som angår opplæringen du får. Det vil si at klassen også skal si sin mening før læreren fastsetter prøvedatoer og tema for disse prøvene. Tillitsvalgt for klassen kan for eksempel utarbeide en prøveplan sammen med faglærerne deres.

Likevel er det slik at læreren alltid har siste ord i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Det er altså læreren som avgjør hvor mange prøver dere skal ha og hvordan dere skal vurderes. Lærerens valg bør begrunnes for klassen, og skal være relevant ut fra opplæringen i faget og de praktiske forholdene ved skolen.